Kunnskap, innførsel og spredning har man i dag så og si ingen kontroll på. I mangel på dette vil det derfor bli langt værre - før det blir bedre. Skjeggkre sprer seg i rekordfart og vi står foran et epidemi. 

Det vil være viktig å differensiere mellom forskjellig typer bygg når man vurderer innførselsrisiko og tiltak for å forebygge spredning. Skjeggkreproblemer vil typisk oppdages i private hjem, kontormiljøer, biblioteker, museer, skoler og barnehager. Alle disse miljøene har et ansvar igjennom Forskrift om skadedyrbekjempelse under Smittevernloven å  detektere, forebygge og bekjempe skjeggkre for å begrense spredning fra infesterte til uberørte bygg. I tillegg vil for eksempel minilagre for utleie, distribusjonsterminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked trolig spille en sentral rolle som spredningsveier. Denne typen steder opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder. Det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen. Uten grundige undersøkelser og kartlegging vil det være vanskelig å beskrive spredningsveier, og man vet per i dag veldig lite om hvordan skjeggkreene kommer inn i bygninger. De finnes ikke utendørs og må følgelig transporteres inn ved hjelp av objekter.

Produktemballasje, paller og kasser er de mest aktuelle kandidatene siden treverk, bølgepapp, isopor, plast og lignende gir gode muligheter for skjulesteder. Hvorvidt spesifikke produktgrupper eller varekategorier utmerker seg er ukjent, men siden vi har et raskt økende antall tilfeller i Norge, er det mye som tyder på en vedvarende innførsel eller spredning. Sentrale aktører innen varehandel må derfor vise samfunnsansvar, ta gjeldene forskrifter på alvor og jevnlig gjennomføre inspeksjoner og kartlegging for deteksjon av eventuelle infestasjoner. Siden nye bygg utmerker seg i skadesaker i Norge, kan man anta at de er ekstra utsatt ved at et høyt antall objekter tas inn i bygget både ved oppføring av bygget og under innflytting. Stor innførsel av for eksempel emballert innredning, bygningsmateriale, nyinnkjøpte møbler, interiør, inventar og elektroniske artikler vil i kombinasjon med mange flyttelass forhøye risikoen i nye bygg med synkron innflytting i alle leiligheter. I eldre og etablerte bygg vil innførselen trolig skje mer sporadisk siden inn og utflytting samt oppussing skjer over et mye lengre tidsintervall. Mekanismene vil også her være via objekter, og på sikt kan det derfor tenkes at vi vil få en jevnere fordeling av problemet i forhold til byggeår.

Det vil være vanskelig å forebygge mot sporadisk innførsel av skjeggkre. Dette vil kreve en konstant årvåkenhet og inspeksjon hver gang et objekt med potensielle skjulesteder tas inn i bygningen. Det er ikke lett når de ansvarlige ikke engang har hør om skjeggkre eller vet hvilket ansvar som ligger på dem etter Forskrift om skadedyrbekjempelse. Å kvitte seg raskt med emballasje og esker kan muligens redusere risikoen noe siden eventuelle skjeggkre da kan bli med emballasjen ut igjen. Det vil også være en viss fare for at skjeggkre kan haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller private boliger. Heldigvis er skjeggkreene passive på dagtid, slik at risikoen for tilfeldige gjester i objekter som daglig tas til og fra infesterte bygg trolig er lav. Hvis vesker og lignende i tillegg plasseres opp fra gulvet på steder med godt lys vil risikoen være tilnærmet null. Ting som har stått stille over natten eller i lengre tid i infesterte bygg, vil følgelig ha en høyere risiko og kan med fordel inspiseres grundig før de tas med hjem. Har man observert skjeggkre der man overnatter på ferie kan det også være smart å inspisere kofferten når man pakker ut.

Flyttelass er en spesielt krevende situasjon siden man har store volum med objekter som gir mange skjulesteder. Flytter man fra bygninger med skjeggkre vil det være naturlig med forholdsregler for å hindre at man får dem med seg, men 100 % beskyttelse vil kreve varme eller kuldebehandling av flyttelass og kan være kostbart og upraktisk å få til. Hvis skjeggkreene først har funnet seg til rette, er de antatt å ha en god spredningsevne internt i bygninger. De er små og flate og har evnen til å vandre mellom rom, klemme seg gjennom ørsmå åpninger og kan benytte rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger som spredningsveier. Desverre er det mange som feilaktig tror at skille mellom tilstøtende enheter er tette, da det er brannvegg eller lignende. Det blir ikke igangsatt nødvendige tiltak. før det er for seint. Begrensning av skjeggkreenes bevegelsesfrihet kan være et bidrag i en IPM-løsning (flere metoder som samme gir et ønsket resultat) ved å gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold. Helt tette bygg er urealistisk, men for å få så lite forflytning mellom enheter som mulig, vil fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler trolig kunne bidra til å begrense omfangett.

Det vil bli langt værre - før det blir bedre fordi: 

• Man har ikke forstått hvor stort problemet egentlig har vært i Norge.
• Man har ikke klart å få ut nok informasjon om skjeggkre til riktig tid. 
• Myndighetene har ikke synliggjort krav og gjeldende forskrifter eiere eller bruke av bygninger har.
• Selskaper, kommuner, stat og borettslag/sameier forstår ikke, eller tar ikke problemet seriøst nok.
• Bestanden av skjeggkre i Norge er nå så stor at det i hovedsak er intern smitte (ikke fra utlandet). 

En bransje som skal ha skryt er forsikringsbransjen - som raskt tilpasset dekninger i forhold til kundenes problem. Folkehelseinstituttet, avdeling skadedyr (FHI) har tidlig forstått alvoret og startet forskning og innhenting av kunnskap. Skadedyrbransjen der de største selskapene har gått sammen i et fagråd i regi av FHI for å dele kunnskap, gjennomføre feltundersøkelser og komme frem til effektive bekjempelsestiltak. 

Mer informasjon om skjeggkre. LES HER.