Skjeggkre gjør liten skade, men blir det mange individer vil gnag på tøy, papir og lignende medføre en viss risiko for verditap. I løpet av de siste fire årene har skjeggkre stadig oftere spilt en rolle i konflikter mellom boligselgere og kjøpere. Da skjeggkre oppleves som plagsomme og ubehagelige, samt det ikke finnes midler eller metoder som kan utrydde dem 100%, ser vi at dette har medfører vesentlige verditap på boliger, leiligheter og kontorbygg (rettspraksis endret i 2019, der vanskeligere å få for verditap). Mange som rammes kan få en dårligere livskvalitet da de er redde for å være kilde og spre skjeggkre til andre, at barna skal bli mobbet, med mer. Og for mange som rammes blir problemet med skjeggkre også en psykisk belastning. 

Skjeggkre er vingeløse insekter. De er skjellkledde og mørkegrå i fargen. Kroppsformen på voksne skjeggkre er ganske lik som hos det vanlige sølvkreet. I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre påfallende lange haletråder. Når haletrådene er hele, er de lenger eller like lange som insektet sin kroppslengde i motsetning til hos sølvkreet der haletrådene er halvparten av kroppens lengde. Hodet har to antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere.

Voksne individer er 15-19 mm lange, mens nymfer er 2 mm når de kommer ut av egget og gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne før de blir kjønnsmodne. De yngste individene har ikke skjell og er derfor lysere i fargen.

Forskjeller på sølvkre og skjeggkre. LES HER. 
Bilder av forskjellige skjeggkre.SE HER. 

I Norge lever skjeggkreet kun innendørs og blir funnet stadig flere steder. De er observert over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter. Man kan møte dyrene hele året. De spiser både plante- og dyrematerialer. Selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Skjeggkre har et spesielt enzym i tarmen som gjør at de også kan spise papir og tapet, men full utvikling fra nymfe til voksen krever en mer variert diett. Livssyklusen er lang, klekketiden på egg under perfekte forhold (21,5°C og 60 RF%) er ca. 2 mnd, men antatt lengre i bygninger der forholdene ikke er like kontrollerte som i et laboratorium. Videre utvikling fra nymfestadiet (ca. 2 mm) til voksen strekker seg normalt opp mot 2,5 -3 år. Etter kjønnsmodning kan de voksne leve i ytterligere ca. 3 år, og de legger i gjennomsnitt 56 egg pr år. Voksne individer kan overleve i opptil 9 måneder uten å ta til seg næring.

Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte på morgenen når man skrur på lyset. På vinterhalvåret kan det oppleves som om det er mer aktivitet av skjeggkre, men trolig er det mørketiden som får insektene frem og gjør dem mer synlig i beboelsesrom. De trives best i fuktige miljøer, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer. De finnes derfor oftere i rom uten innlagt vann, sluk og avløp.

Både voksne individer og nymfer er sensitive for lave og høye temperaturer. Optimale temperaturer for skjeggkre er det noe usikkerhet rundt, men antatt at de trives i temperaturer fra 20°C til 26°C. Noen opplyser om at de trives i 26°C til 28°C, men dette er trolig for høyt. Uansett, har de et forholdsvis smalt "temperaturvindu" der de vil fungerer optimalt. Blir skjeggkre utsatt for under 20°C vil livssyklusen forlenges betraktelig siden tiden de tilbringer i hvert stadium da blir vesentlig lenger. Utvikling og aktivitet stopper nesten opp ved temperaturer under 16°C og stanser helt ved 11°C. Men det må poengteres at stans i utvikling og aktivitet ikke er synonymt med at de dør. Temperaturer over 28°C begrenser også levetiden betraktelig, og dyrene dør etter noen timer hvis de utsettes for 41°C.

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange synes det er sjenerende med insekter og dermed oppfatter situasjonen som ubehagelig. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, visse tekstiler eller gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Skjeggkre gjør lite skade, de kan være vanskelige å bli kvitt og enkle å få igjen dersom naboleiligheter også har dem. Ved påvist aktivitet i bolig, leilighet og næringsbygg vil det i dag medføre til et vesentlig verditap. Rettspraksis og forlik (rettslig og utenrettslig) innen skjeggkresaker ligger per i dag på et prisavslag nivå fra 10 % til 30 % av kjøpesummen for alle forhold som skjeggkre angrepet medfører – bekjempelse tiltak / reduksjon – bygningsmessige tiltak – og verdireduksjon på bolig.

Rettspraksis med skjeggkre. LES HER. 

Skjeggkre er trolig et skadedyr som det ikke alltid vil være null-toleranse mot. Det vil si at man i noen tilfeller vil måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille. Man bør imidlertid minimere antall dyr gjennom tiltakene som beskrives under Tiltak, fordi de kan bli svært mange dersom ikke noe gjøres og de sprer seg fra enhet til enhet. 

Om du har skjeggkre sjekk om du har forsikring som dekker bekjempelse. En slik dekning hos forsikringsselskapet kan man ha i bygningsforsikringen, men det mange ikke vet er at noen selskap har dekning for bekjempelse av skjeggkre i sin innboforsikring. For eksempel de som har LO Favør. Forsikringsdekning og skjeggkre.

Skjeggkre trives i mørke omgivelser. Gjerne fuktige, men tåler et vesentlig tørrere miljø enn sølvkre, og uttørkingsstrategien man benytter mot sølvkre vil være mindre egnet. Skjeggkre i tidlig nymfestadium er mer avhengig av fuktige omgivelser enn voksne, da de ikke har ferdig utviklet skjell (de som gir mørke grå farge) og ikke kan holde på fuktigheten. Forskning viser at voksne skjeggkre kan oppta fuktighet, for eksempel luftfuktighet i skjellet (utvendig laget av insektet/skallet).