Folkehelseinstituttet er en beredskaps- og kunnskapsinstitusjon under Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet på Folkehelseinstituttet skal foregå over et halvannet år og finansieres av Norsk Hussopp Forsikring, som er eneste forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på forsikring av råteskader og skadeinsekter. For øyeblikket finnes det ingen hensiktsmessig forvaltningsstrategi i Norge på skjeggkre, og man vet relativt lite om biologi og potensielle bekjempingsløsninger. Dette prosjektet har til hensikt å skaffe til veie kunnskap for å utarbeide mer effektive håndteringsrutiner for problemet, samt definere klarere retningslinjer for bekjemping.

 

Den samfunnsmessige gevinsten av skjeggreprosjektet er i hovedsak knyttet til en forbedret tjenesteytelse ovenfor de som er rammet av skjeggkre. Tiltak må baseres på dokumentert effekt og for øyeblikket er kunnskapsnivået for lavt. Ved å bygge kompetanse rundt metoder og forbedrede strategier er det sannsynlig at man kan hindre unødig bruk av gift og gjøre bekjempningen mer effektiv og løsningsorientert. Økt kompetanse blant alle involverte parter vil normalt også føre til mindre mentalt stress blant beboere som får ubundne gjester. Kvantifisering av verdiskapning fra økt kunnskap er krevende siden gevinsten er indirekte.

Dette gjelder spesielt stress og uro knyttet til skjeggkre. En generell kompetanseheving knyttet til skjeggkre vil kunne gi en bredere forståelse for problemene og nødvendige tiltak, begrense uro ved tilbakefall etter feilslått behandling, identifisere terskelverdier og muligens skape aksept for lave bestander av skjeggkre på lik linje med dagens sølvkresituasjon (Aak et al., 2017; Aak & Rukke, 2017). Definerte terskelverdier vil også mest sannsynlig fjerne kostander koblet til megling, forliksløsninger og rettslige oppgjør i forbindelse med eierskifte. Aktiv bruk av terskelverdier og populasjonsestimater er sentralt i forhold til å optimalisere bekjemping (Gullan & Cranston, 2014; Howse et al., 1998) og dette prosjektet har derfor et betydelig potensiale for økonomisk verdiskapning gjennom redusert finansiell byrde knyttet til infestasjoner, redusert feilbehandling, forbedret forvaltningseffektivitet og kvalitetssikret bekjemping med forventet effekt.

Slik jobber forskerne for å bekjempe skjeggkre. LES HER. 

 

Fra starten av 2018 og frem til 2020 har forskningen medført til store fremskritt på veien til å lykkes med bekjempelse av skjeggkre. I samarbeid med Nokas Skadedyrkontroll som har vært ansvarlig for deler av feltundersøkelsene har det vært et lite gjennombrudd innen bekjempelsesmetodikk og bruk av åte. Men det står forsatt igjen mye arbeid for å optimalisere bekjempelsen om man skal klare å utrydde skjeggkre. Mer kunnskap rundt skjeggkre og microklimatiske forhold i bygninger vil være en viktig faktor for en fremtidig total bekjempelse. 

Se mer om resultater Folkehelseinstituttet har innen forskning på skjeggkre:

Januar 2019
September 2019

Fra 2020 er det enighet om metodikken blandt alle utførende skadedyrselskaper som har vært med i fagrådet i forskningsprosjektet. 

Bekjempelse med åte

 

 

Prosjektansvarlig:
Seniorforsker Anders Aak